Hvordan barn påvirkes av å bli fratatt sine foreldre…..Det er ingen god situasjon! Barna vill alltid ha et savn, en sorg og et tap! Tenker ofte på min mamma som ble flyttet til sin farmor som 6 åring og ikke fikk vokse opp med sin mamma ei heller sin pappa ;O( Selv om de prøvde å gjøre det beste for henne- hennes besteforeldre…..Hun ble rådvill og fant aldri roen, ble alkoholiker. Hun døde tidlig av alkohol relaterte utfordringer og et tøft liv! Hun fortalte meg litt om sitt savn, det å føle seg utstøtt og ikke bra nok! Var tungt for henne å ikke ha sin mamma det så jeg i hennes øyne! Det samme med min bror, han var mye eldre en meg og vi hadde forskjellige pappa. Han ble flyttet rundt på institusjoner, ble kriminell og rusmisbruker m.m han fant seg aldri til rette, virret viljeløs rundt.Han valgte bort sitt liv i 30 åra……Trist men da fikk han fred i sjela….Han savnet mamma og var nok sjalu på meg Mocca som mamma og han kalte meg ;O) Jeg var nok «heldig» fikk være hjemme selv om jeg bodde mye rundt hos venner, familien og i skogen ( den var min beste venn, jeg elsker trærne naturens renhet og jeg følte meg trygg selv alene ) så hadde jeg jo også mamma, selv i hennes rus! Hun var ei vis kvinne som hadde mye kjærlighet i sitt hjerte og hun ønsket bror og meg det beste…men klarte ikke helt livet selv! Mitt savn var å kunne ha henne som en normal mamma…den som kunne se meg spille fotball, være på skoleavslutninger, kunne ha venner hjemme uten å skamme meg ja listen er lang…… Jeg lærte å skjule min sorg tok på meg smile maska ;O) Ja ble fort den vesle voksne jenta som passet på mamma sin, men fikk da også vært med henne- takknemlig faktisk for at jeg ikke ble plassert bort! Selv om barnevernet prøvde et par ganger i årenes løp! Husker godt når pappa døde( da var jeg 12 år) så satt vi på «sosialen» som vi kalte det den gangen….De ville ha meg på barnehjem…Wooow alle mine pigger var ute og jeg sa: om dere gjør det så kommer jeg til å dø, det vill drepe meg sa jeg og jeg vil jeg rømme…..ja dette sa jeg til disse damen hi hi liten tøffing var jeg! De gjorde faktisk ingenting latt meg være…..hmm rart…. Veldig veldig glad for dette nå, når jeg ser og hører hva slags lidelser mange har opplevd! Så Trist og tragisk, Ja flere rundt meg som ikke fikk bo hjemme hos sine foreldre de måtte flytte i fosterhjem/institusjon og det gikk ikke så særlig bra….de fleste fikk psykisk utfordringer, rus og noen valgte vekk livet etter år i sorg og savn! Husker også flere som var adopterte, de er døde i dag. Trist å tenke på…litt surrealistisk…… har nok ikke helt tatt dette innover meg før jeg faktisk ble et offer for barnevernet selv- jeg spurte om hjelp til min yngste datter. Jeg hadde jeg vært mamma i 27 år og aldri hatt noen utfordring at jeg var en dårlig omsorgs person tidligere! Har jobbet i barnehage, dagmamma for 2 håndfull barn, jobbet med eldre og syke m.m men ble MEsyk og måtte få hjelp og ønsket avlastning og hjelp hjemme! Dum og naiv spurte jeg Barnevernet om hjelp ……Grøss og gru for et mareritt det har vært og er…. Så mitt rugende JA…… Barna trenger sine foreldre så langt det lar seg gjøre. Det finnes masse hjelp som foreldrene kan få, det brukes så mye penger å ressurser på fosterhjem/institusjoner, pengene er ikke problemet! Er det vold, rus og overgrep så må barna flytte vekk en periode eller kanskje for alltid men la barna se og oppleve foreldrene om det er mulig! Det må til rette legge for gode relasjoner, gode samvær for at barna kan komme hjem seinere.Det til det aller beste for barna! Og ikke gjøre sånn barnevernet gjør i dag-fabrikkerer historier så foreldrene blir sett på som farlige/skadelige,dårlige foreldre ferdigheter og hvor de holdes unna sine barn på udokumenterte påstander!!! Og barna blir hjernevasket/manipulerte/PAS av fosterfamilien,barnevernet.Dette skade barnet og dette forstår ikke barnevernet……Det finnes mange muligheter for å hjelpe hele familien og barna trenger sine kjære foreldre, det å ha sin familien samlet, ikke splitte dem! Det å ha en god tilhørighet, sin identitet sine røtter…..;O)

Barna vill alltid ha et savn, en sorg og et tap! Tenker ofte på min mamma som ble flyttet til sin farmor som 6 åring og ikke fikk vokse opp med sin mamma ei heller sin pappa ;O( Selv om de prøvde å gjøre det beste for henne- hennes besteforeldre…..Hun ble rådvill og fant aldri roen, ble alkoholiker. Hun døde tidlig av alkohol relaterte utfordringer og et tøft liv! Hun fortalte meg litt om sitt savn, det å føle seg utstøtt og ikke bra nok! Var tungt for henne å ikke ha sin mamma det så jeg i hennes øyne!

Det samme med min bror, han var mye eldre en meg og vi hadde forskjellige pappa. Han ble flyttet rundt på institusjoner, ble kriminell og rusmisbruker m.m han fant seg aldri til rette, virret viljeløs rundt.Han valgte bort sitt liv i 30 åra……Trist men da fikk han fred i sjela….Han savnet mamma og var nok sjalu på meg Mocca som mamma og han kalte meg ;O)

Jeg var nok «heldig» fikk være hjemme selv om jeg bodde mye rundt hos venner, familien og i skogen ( den var min beste venn, jeg elsker trærne naturens renhet og jeg følte meg trygg selv alene ) så hadde jeg jo også mamma, selv i hennes rus! Hun var ei vis kvinne som hadde mye kjærlighet i sitt hjerte og hun ønsket bror og meg det beste…men klarte ikke helt livet selv! Mitt savn var å kunne ha henne som en normal mamma…den som kunne se meg spille fotball, være på skoleavslutninger, kunne ha venner hjemme uten å skamme meg ja listen er lang……

Jeg lærte å skjule min sorg tok på meg smile maska ;O) Ja ble fort den vesle voksne jenta som passet på mamma sin, men fikk da også vært med henne- takknemlig faktisk for at jeg ikke ble plassert bort! Selv om barnevernet prøvde et par ganger i årenes løp!

Husker godt når pappa døde( da var jeg 12 år) så satt vi på «sosialen» som vi kalte det den gangen….De ville ha meg på barnehjem…Wooow alle mine pigger var ute og jeg sa: om dere gjør det så kommer jeg til å dø, det vill drepe meg sa jeg og jeg vil jeg rømme…..ja dette sa jeg til disse damen hi hi liten tøffing var jeg! De gjorde faktisk ingenting latt meg være…..hmm rart…. Veldig veldig glad for dette nå, når jeg ser og hører hva slags lidelser mange har opplevd! Så Trist og tragisk.

Ja flere rundt meg som ikke fikk bo hjemme hos sine foreldre de måtte flytte i fosterhjem/institusjon og det gikk ikke så særlig bra….de fleste fikk psykisk utfordringer, rus og noen valgte vekk livet etter år i sorg og savn! Husker også flere som var adopterte, de er døde i dag.

Trist å tenke på…litt surrealistisk…… har nok ikke helt tatt dette innover meg før jeg faktisk ble et offer for barnevernet selv- jeg spurte om hjelp til min yngste datter.

Jeg hadde jeg vært mamma i 27 år og aldri hatt noen utfordring at jeg var en dårlig omsorgs person tidligere! Har jobbet i barnehage, dagmamma for 2 håndfull barn, jobbet med eldre og syke m.m men ble MEsyk og måtte få hjelp og ønsket avlastning og hjelp hjemme! Dum og naiv spurte jeg Barnevernet om hjelp hjemme.

Grøss og gru for et mareritt det har vært og er….

Så mitt rugende JA…… Barna trenger sine foreldre så langt det lar seg gjøre.

Det finnes masse hjelp som foreldrene kan få, det brukes så mye penger å ressurser på fosterhjem/institusjoner, pengene er ikke problemet! Er det vold, rus og overgrep så må barna flytte vekk en periode eller kanskje for alltid men la barna se og oppleve foreldrene om det er mulig! Det må til rette legge for gode relasjoner, gode samvær for at barna kan komme hjem seinere.Som faktisk loven sier

Dette er til det aller beste for barna! Ikke gjøre sånn barnevernet gjør i dag-fabrikkerer historier så foreldrene blir sett på som farlige/skadelige,dårlige foreldre ferdigheter og hvor de holdes unna sine barn på udokumenterte påstander!!!

Barna blir hjernevasket/manipulerte/PAS/PA av fosterfamilien, barnevernet. Dette skade barnet og dette forstår ikke barnevernet- Hvor er kompentasen til de som skal hjelpe og jobber med barn?

Det finnes mange muligheter for å hjelpe hele familien og barna trenger sine kjære foreldre, det å ha sin familien samlet, ikke splitte dem! Det å ha en god tilhørighet, sin identitet sine røtter…..;O)

Her er min Mamma og bror før han ble flyttet rundt omkring på Institusjoner, se hvor lykkelig de er ;O) Viktig se vedlegg under bilde !

Mamma og bror

944214_655179751176389_1284353368_n

john alvheims 10 bud

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s